I de siste ukene har det vært fullstendig kaos i fotballbyen Manchester. Wayne Rooney har dominert nyhetsbildet fullstendig, og det har ikke manglet på nyheter. Jeg skal ikke gå særlig inn i sakene som handler om Rooneys privatliv eller forvirringen og bråket om hans fotballfremtid den siste uken. Jeg kjenner bare de sakene gjennom media og har derfor ikke kjennskap nok til å utale meg, og selv om jeg hadde hatt førstehåndskunnskap om saken føler jeg at jeg strengt tatt ikke hadde hatt rett til å kommentere hans anliggende. Det jeg har kunnskap om derimot er han som fotballspiller og privatperson når jeg møter han, og på grunn av alt det negative i det siste skal jeg komme med noe positivt. Derfor skal denne bloggposten handle om Rooney som den kjernekaren jeg kjenner han som. For det første er han en av de absolutt beste fotballspillerne i verden. Nå har han kanskje ikke prestert sitt beste etter ankelskaden mot Bayern Munchen, men spillere som Rooney kommer alltid tilbake, og det er bare snakk om tid før han igjen blir regnet som den beste spilleren i verden av de som har hjertet sitt i umiddelbar nærhet av Old Trafford. For en ting er sikkert, og det er at Rooney er av slik kaliber at hans navn alltid komme opp når man skal krangle om hvem som er den beste spilleren. Hans råskap, mentalitet og rene talent står ikke tilbake for noen. Nettopp derfor lot Sir Alex Ferguson døren stå åpen midt oppi alt dette bråket. Men det er ikke bare fotballspilleren Rooney som fortjener gode ord, personen Wayne er også en særdeles hyggelig kar. Det hender jeg treffer på han når jeg er ute, og da tar han alltid godt vare på folkene rundt seg. Ett bevis på dette er da jeg og en av mine beste venner var ute en tur. Denne kameraten er Liverpool supporter på sin hals, og mens vi står og prater kommer Rooney bort og hilser. Kameraten min er vant til fotballspillere og hilser høflig, men viser ingen særlig interesse selv om han står sammen med en av verdens beste fotballspillere. Etter en times tid mens vi har stått og pratet med Rooney kom kameraten med en innrømmelse jeg aldri trodde jeg skulle få fra han. “Rooney, han e jo faktisk en trivelig kar”. Og det stemmer, Rooney er en hyggelig og vel oppegående kar som både morsom og blid, og jeg setter pris på å spille mot han ett par ganger i året.

Morten Gamst Pedersen