Da var det endelig klart, Jeg fikk målet mot Montenegro. Selv om Jon Inge Høiland var utrolig nært og gjorde alt riktig ble det tilkjent meg. For om ikke Jon Inge hadde tatt det løpet, hadde det nok ikke blitt noe mål. Og vi hadde ”bare” fått uavgjort i Drillo sin jubileumskamp nr.100!:) Grattis Roger!hehe

(Trodde først det var Egil Roger som hadde at på seg Gulldressen etter Jubileumskampen)

Jeg var faktisk helt sikker på at det var Jon Inge Høiland sitt mål under kampen når vi feiret. Men så ropte speaker`n plutselig at det var mitt. Var et mitt?hmm! Det ble selvfølgelig prat mellom meg og Jon Inge etter kampen. Han mente, eller hvertfall trodde at han hadde vært borti den. Til slutt kom tv-bildene! Men det viktigste var at vi vant på en dag som kanskje ikke var den beste.

Jeg satt på bussen og hørte på musikk som vanlig. Hørte på David Guetta og tenkte på kampen. Så for meg situasjoner, bilder og andre mulige ting som jeg tenkte at jeg kunne komme opp i. Det er en rutine jeg har og som jeg har brukt i flere år. Skal innrømme at det var ikke så mye spenning i kroppen som det er under kval kamper. Men forbrede seg må man! Følte meg veldig fin under oppvarmingen. Men alt under kampen skulle ikke gå like bra som det gjorde da. Selv om vi spilte en OK 1.omg, så var jeg ikke helt fornøyd med det jeg presterte. Slo vekk noen enkle baller og touchen ”lugget” litt i det tørre gresset. F.eks da Jonathan Parr headet ballen ned til meg, jeg skal bare bryste ballen ned og slå han enkelt igjennom. Touchen var for dårlig der! Eller som da jeg slo den ”dødelige” ”tversover” pasningen til Henning Hauger som ble snappet(Kunne nevnt mange flere). Man må av og til være litt kritisk til seg selv, men må kunne rose seg også. For dødballene mine satt som ett skudd, ble jo til og med ett mål ut av det. Og det sier man ikke nei til, fint for statistikken og ikke minst selvtilliten. Skal ikke analysere alt, for det har vel media gjort og noen av dere har sikkert sett kampen også.

(Meg og en tom kamparena)

I dag har det bare vært restitusjon på SATS, men de som ikke spilte trente fotball på Bislet. Jeg tuslet bort til SATS i 12tiden etter å ha tatt en blodprøve. Der ble det styrketrening, core, før jeg løp meg en liten tur opp bak slottet og ned til Hotellet. Alltid deilig å være ute når sola skinner.

Ellers har jeg, Brede Hangeland og John Arne Riise gått en tur på brygga i sola. Godt å koble litt av etter mange dager på hotell.

Nå er det andre plikter som kaller, så ha en fortsatt fin Søndag!

Morten Gamst Pedersen