Endelig kom dagen da en kontrakt skulle signeres. Dagen startet grytidlig,  kvart på fem ringte klokken. Latterlig tidlig. Men man skal jo skrive en ny kontrakt så jeg hadde klart å stå opp en time tidligere også. Min gode venn Stig skulle komme til hotellet kl fem, og jeg gledet meg til frokosten han skulle ta med siden hotellet ikke åpnet frokostserveringen før kl seks. Ti over fem kom han, og hadde han med frokost? NEI! Så da gikk turen til Gardermoen med en mett og god kompis, der jeg satt ikke fult så mett og god. Lettere sagt, skrubbsulten og med litt dårlig tid siden flyet hadde avgang ti på halv syv. Fokus på kontrakt nå Morten, var beskjeden fra den nå ikke fult så gode kompisen. Kloke ord. Humøret steg. Men hvor lenge varte det for en sulten kar på reisefot? Det varte faktisk helt til vi kom til innsjekkingen hos SAS, og fikk beskjed om at vi var sent ute og innsjekkingen var stengt. En varm applaus til Stig som glemte frokosten OG var sent ute. SAS har heldigvis trivelige folk i skranken, og siden vi ikke hadde bagasje fikk vi løpe til utgangen for å se om vi rakk flyet før gaten stengte. Litt flaks skal man ha og vi satt derfor i hvert vårt sete da flyet lettet mot København hvor vi hadde en liten pit stop før avreise til Manchester. Vell i luften skulle jeg ta opp den siste times hendelser med frokost- og transportansvarlig, men før jeg rakk å formulere en liten klage kom det fra min tidligere kompis: “Iskald beregning, du skulle sett trynet ditt. Haha. Glemte frokosten bare på gøy.” Hva skal man si? Pondus har Jokke. Jeg har Stig! Smilet mitt var av det slaget at det neste han sa var: “Fokus på kontrakt nå Morten.” Kloke ord det der gitt, og humøret steg på nytt.

På flyplassen gikk det utrolig fort, vi var først ut av flyet og det var ingen foran oss i passkontrollen. Vi hoppet i en taxi og ba om å bli kjørt til Manchester sentrum. Hvem skulle tro at broren til Martin Schanke var taxisjåfør i Manchester. Han var kanskje ikke det, men han hadde samme temperament og nøyaktig lik kjørestil. Mannen kjørte som om han hadde stjelt både bil og bensin. Heldigvis kom vi helskinnet frem men med ny rekord inn til Manchester sentrum. Da var det bare å dra hjem til min leilighet å hente bilen, for så å sette kursen mot Ewood Park. Der ble vi tatt i mot av Chairman of the Board i Blackburn Rovers, John Williams. Selve kontraktsskrivingen blir best beskrevet av Stigs spørsmål da vi var ferdig. ” Hæ? va det alt? Ingenting ainna enn fem minutt på kontoret og underskrivning av et par støkka papir?” Nei det var ikke det, ingenting høytidelig. Bare en liten tur inn å signere, og et handtrykk.

Feiringen skjedde på San Carlo resturant med tunfisk og et glass cola light. Etter det tok vi turen innom leiligheten før vi satte oss på flyet hjem. Kl halv ett på natten var vi hjemme. Veldig sliten, men veldig fornøyd. Natt til i dag sov jeg veldig godt. Jeg har jo tross alt jobb de neste fire årene.

Med vennlig hilsen Morten Gamst Pedersen